Bibelen gjør krav på å være Guds ord, samtidig som den er skrevet i en annen tid og kultur. Hvordan kan vi lese den på en måte som tar begge deler på alvor?
«Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet» (2. Timoteus 3:16)
Spørsmålet om Bibelens troverdighet er ikke nytt, men debatten oppleves ofte skarpere i vår tid. Mange vil forholde seg kritisk til Bibelen nettop fordi den er gammel, sammensatt og preget av en kultur som ligger langt fra vår egen. Samtidig gjør Bibelen selv et tydelig krav: den presenterer seg som Guds ord, gitt gjennom menneskelige forfattere.
Dette betyr at vi ikke står fritt til å lese den på hvilken som helst måte. Hvis Bibelen er Guds ord, må den leses med en grunnleggende tillit til at Gud faktisk taler gjennom den. Samtidig må den leses med en historisk og kulturell bevissthet. Tekstene er skrevet i bestemte situasjoner, til konkrete mennesker, og innenfor ulike litterære sjangre. Uten oppmerksomhet på dette, er det lett å trekke konklusjoner som ikke holder vann.
Bibelen er ikke én type tekst. Den inneholder fortellinger, poesi, den mosaiske loven (Toraen), visdomslitteratur, profetiske tekster, evangelier og brev. Disse må leses forskjellig. En salme må lese på en annen måte enn Mosebøkene. Et brev svarer på konkrete utfordringer i en menighet. Evangeliene formidler hvem Jesus er gjennom fortelling og undervisning. Slik variasjon er en del av hvordan Gud har valgt å åpenbare seg.
Samtidig har Bibelen en indre sammenheng. Den peker fram mot og samler seg i Jesus Kristus. Han er ikke bare en del av Bibelens budskap, men dens sentrum. Ifølge Johannes 5:39 er det Ham hele Skriften vitner om. Det betyr at lesningen ikke bare handler om å forstå enkelttekster, men om å se hvordan de inngår i en større helhet - Bibelens røde tråd.
For mange er utfordringen ikke først og fremst at Bibelen er uklar, men at den ikke bekrefter våre egne holdninger og meninger om en sak eller et tema. Den korrigerer og stiller spørsmål ved våre vurderinger. Derfor blir spørsmålet om troverdighet også et spørsmål om autoritet: Hvem får definere hva som er sant?
Å lese Bibelen handler derfor om mer enn metode. Det handler om å møte teksten med vilje til å lytte, og la den få tale på sine egne premisser. Det krever både tillit, tålmodighet og arbeid. Forståelsen modnes over tid, ikke først og fremst gjennom raske svar, men gjennom vedvarende lesning der enkeltdelene stadig sees i lys av Bibelens store helhet.
Bibelen er gitt for å lede mennesker til kunnskap om Gud, og til et liv i relasjon til ham gjennom Jesus Kristus. Det er rammen for hvordan den må leses og forstås.
God lesing!
